Evangeliska fosterlandsstiftelsen

Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) er en lavkirkelig og nyevangelisk vekkelsesbevegelse innenfor Svenska kyrkan med røtter i 1800-tallets folkevekkelse.

Organisasjon

EFS er en innenkirkelig bevegelse og er altså ikke et eget kirkesamfunn, noe som er en vanlig misforståelse. At den er innenkirkelig innebær at EFS ser seg som en del av Svenska kyrkan og at Svenska kyrkan ser EFS som en del av Svenska kyrkan. Dette skjer ut ifra felles bekjennelse.

EFS har cirka 17 000 medlemmer. Den er en demokratisk organisasjon i folkebevegelsetradisjonen og har sin basis i cirka 500 tilsluttede lokalforeninger (misjonsforeninger og EFS-grupper) organisert i sju distrikter og med en felles riksorganisasjon med sete i Uppsala. De fleste lokalforeningene fungerer som autonome enheter, ikke helt uliktmenigheter, men det finnes også et flertal samarbeids- og samvirkeskirker hvor en misjonsforening eller EFS-gruppe driver en lokal kirke i samarbeid med en menighet innenfor Svenska kyrkan.

EFS er involvert i misjonsarbeid i sju land: Etiopia, Eritrea, Sudan, Somalia, Tanzania, Malawi og India.

EFS sin misjonsforstander siden 2001 er Anders Sjöberg.

Ideologi og teologi

EFS deler Svenska kyrkans evangelisk-lutherske bekjennelse, men poengterer ut fra denne særlig behovet for en individuell stillingstaking til troen, samt at dette bør få konsekvenser for det daglige livet. Det individualistiske draget går igjen i bevegelsen fra pietismens nedarvede vekt på det alminnelige prestedømme; tanken at hvert kristent menneske lever i en direkte relasjon til Gud, uten behov av mellommenn i form av vigslede prester. Denne betoning merkes i lekmennenes sterke rolle i all virksomhet, inklusive gudstjenesten.

Betoningen av det personlige forhold til Jesus Kristus har også vært teologisk grunn for bevegelsens omfattende misjonsarbeid.

Historie

EFS ble stiftet den 7. mai 1856 på initiativ av presten Hans Jacob Lundborg og med støtte av den store vekkelsespredikanten og skribenten Carl Olof Rosenius. Innen bevegelsen fikk sitt nåværende navn, het den i to dager ”Fosterländska Stiftelsen för Evangelii befrämjande”. En av de viktigste oppgavene kom til å bli litteratur- og traktatspredning, noe som i høy grad ble gjort av såkalte kolportører, omkringvandrende selgere av kristen litteratur. Mye av litteraturen ble produsert av det egne forlaget, EFS-förlaget, som ble stiftet samme år som bevegelsen og siden 1992 inngår i Verbum Förlag.

I 1861 besluttet EFS sitt styre å drive misjon i utlandet og grunnla året etter for dette formålet Johannelunds Missionsinstitut, nå Johannelunds teologiska högskola. I 1865 ble så EFS sine første misjonærer, C. J. Carlsson, L. J. Lange och P. E. Kjellberg, sendt til Øst-Afrika, dagens Eritrea. Dette var det første utlandsmisjonsprosjekt som ble utført av Svenska kyrkan eller svenskkirkelige organisasjoner.

EFS har ved to tilfeller blitt splittet i lærespørsmål. I 1878 dannet man under ledelse av Paul Petter Waldenström, etter uenighet om blant annet konsekvensen av Jesu forsoning, Svenska Missionsförbundet, nå Svenska Missionskyrkan. I 1911 dannet man under ledelse av Axel B. Svensson Missionssällskapet Bibeltrogna Vänner etter en lærestrid om prinsipper for bibeltolkning.

Gjennom beslutning i 1989 og 1990 ble båndene til Svenska kyrkan styrket, og siden da blir EFS sine predikanter/pastorer presteviet etter kirkens ordning. Disse får vanligvis sin utdanning på Johannelunds teologiska högskola, grunnlagt i Stockholm i 1862 som EFS Missionsinstitut, siden 1970 lokalisert til Uppsala like ved Heidenstams torg i bydelen Löten. Siden tidlig åttitall har også prester for tjeneste i Svenska kyrkan blitt utdannet her.

I 2005 startet barne- og ungdomsforbundet Salt sin virksomhet.

Eksterne lenker

(en) Swedish Evangelical Mission – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
EFS sin hjemmeside
Johannelunds teologiska högskola
SALT Barn og unge i EFS
Svenska kyrkan